Rundtur på Fløyen fra Starefossen

Lengde: 6 km

Tid: 1,5 time

Buss: nr 11 til Starefossen

I dag gikk trilleturen til herlige Fløyen, mitt yndlingsfjell i Bergen. Det kan være litt tungt å trille helt fra sentrum og opp, så vi valgte å starte turen halvveis opp bakken, i Starefossen. Min favorittrute opp til Fløyen går via Knattenveien og Søre Kamvei. Ikke like mye folk som på noen av de andre veiene, og fin utsikt hele veien. Men bratt er det. Kommer du med buss kan du gå av i Starefossveien. Følg denne sørøstover til Knattenveien tar av til venstre. Det er godt skiltet, så det er vanskelig å gå feil her. På vei oppover går du forbi ruinene etter Knatten kafé. Her var det serveringssted fra ca 1900 til 1937 med danseplatting utenfor og det hele. I dag er det en fin plass å stoppe for en pust i bakken mens en ser på utsikten nedover mot Svartediket.

Videre oppover tar veien noen krappe hårnålssvinger der du gjør unna det meste av stigningen. Når du kommer opp disse blir du belønnet med en flott panoramautsikt over byen. Du får gå et stykke på kammen her og se på utsikten før du kommer til nok et par svinger. Nå er du ferdig med all stigningen, og du kommer raskt bort til BT-bu, nok et fint sted å stoppe hvis du trenger en hvil. Nå er det bare et kort stykke igjen bort til selve Fløyen, men vi velger en liten ekstra runde opp forbi Skomakerdiket. Du kan trille hele veien rundt vannet selv om Google ikke har klart å få dette med på kartet sitt. Skomakerdiket er en perfekt rasteplass og her finner du både benker, bord, tak over hodet og griller. Har du litt større unger kan du låne gratis kano her i skoleferiene.

Vi fortsetter enda litt oppover Nils Martinussens vei før vi tar til venstre ned mot Fløyen igjen. Vi går da forbi Fløysletten med sine troll og den nye hinderløypen, og tenker på hvor gøy det skal bli når småen er gammel nok til å leke her! På Fløyen finner du både souvenirbutikk og en varmestue som selger veldig gode skillingsboller. Vi stopper litt her for å se både på utsikten og på alle folkene (prøv å gjette hvem som har gått opp og hvem som tok banen) før vi setter kursen nedover igjen.

Vi velger å ta veien ned til Skansemyren. Dette er den eneste asfalterte veien ned, og egentlig den kjedeligste, men med vogn liker jeg best en jevn vei i nedoverbakke og tar heller en litt humpete grusvei opp. På Skansemyren kan en også stoppe litt om en har tid til litt lek. Foreløpig er det bare noen trampoliner her, men de holder på å bygge et stort hinderløypeanlegg som ser ut til å bli artig når det er ferdig. Vi følger så Ole Irgens vei nedover til vi kommer tilbake til Starefossen. Tar man bussen kan man ta den hjem igjen fra stoppet i bunnen av Starefossbakken, eller bare fortsette nedover Ole Irgens vei til en kommer til Årstadveien der det går rikelig med busser.

Reklame